Mamma og hennes gamle damer.

Dette er en kort og gammel tekst jeg skrev raskt for mamma en gang hun skulle opptre i Vår Frues Kirke.



Mamma og hennes gamle damer (og Filip). Hva kan jeg si om dem? Vell, det er vell mye som kan sies, om både dem og forholde i mellom dem, spørsmålet er vell bare hvor i all verden jeg skal begynne. Okei, jeg begynner med den yngste, søte, blonde, blå øyde Filip, han er i starten av 20 årene og kjempe søt. Burde han virkelig henge med gamle 40årige mamma? Han burde heller henge med noen litt yngre, sånn som meg. Jeg har alltid visst at menn er lette og manipulere, men jeg trodde alltid at en plass går nok grensen. Jeg tok visst feil. Hva er det som får alle til å henge med mamma? Okei, de ”gamle damene” hennes blir vell på sett og vis som støttekontakter da. De sitter oppå henne og tvangsforer henne, for ikke å snakke om at de sørger for at skoene hennes er knyttet. Er dette et sundt forhold? Og bør Filip virkelig ta det som en kompliment at han er en gammel dame? Min teori om disse gamle damene som lystrer mammas minste lille vink, er hjernevasking. Altså, hvem med sine fulle fem lystrer mamma? Til og med jeg har skjønt at det ikke er smart, og hun er moren min, er det ikke et instinkt som skal få en person til å høre etter moren sin som en hjernevasket hund? Det instinktet har åpenbart glemt meg.

Mamma har disse bevegelsene, eller hint om du vil kalle det, det som fremdeles sitter fast hos meg, som for eksempel når hun sier ”er du glad i meg?” Da vil hun ha kaffi. Hvis hun sparker, vil hun ha cola. Slår hun vil hun ha vingummi. Hun slår og sparker riktignok ikke hardt, mer som smådulting, men dere tar poenget. De tre er de av hennes mange kommandoer som fremdeles sitter. Bruker hun disse kommandoene på de gamle damene også? I så fall så synes jeg synd på de, Gudene må vite hva hun får de til å gjøre. I frykt av å høres ut som en små skummel forfølger så skal jeg ikke bruke ordet, observert, men jeg har tilbrakt tid med mamma og de gamle damene. Og jeg må faktisk innrømme, at jeg liker Astrid, hun tok med meg og mamma ut og spiste, hun er en kjempe trivelig dame, og hun virker til og med oppegående! Jeg har jo da også møtt Molla og Solveig, de virker også som snille, oppegående, fornuftige damer, hvorfor er de slavene til mamma? Det må da også sies at mamma ikke akkurat perfekt, hun eier ikke filter og hun kler seg i miniskjørt og hatt. Og hun gjør, sier og har på seg det hun vil. Disse stakkar gamle damene prøver å redde det hun har igjen av verdighet, men nei da, hun er sta. Hva er det som får disse fantastiske damene (og Filip) Til å være så snill og fantastisk mot mamma? Hva er det? Jeg klarer ikke å se det, jeg mener de bør springe så fort de kan i motsattretning mens de har sjansen, kanskje når hun snur seg vekk et sekund, eller når hun leser, eller når hun reiser. Jeg sier bare SPRIIIIING før det er for sent! Redd deg selv!!!!


Men det må da også sies, at mamma er smart, og slu. Hun vet at livet er så utrolig mye bedre når hun har sine gamle damer, og Filip, ved sin side. Selv om det ikke er helt naturlig. Hun har skjønt det, himmel på jord er å være omringet av fantastiske mennesker som stiller opp for deg! Mamma har funnet sine, så det er ikke tvil om at mamma er heldig og smart, tvilen ligger på de som gjør det frivillig.