Hva med Gud?

Enda en skoleoppgave! :D Alltid gøy å lese tilbake :P
Dette er et essay, oppgaven var "Er Gud død eller har han bare gitt opp? Kan vi tro på en barmhjertig Gud når det skjer så mye vondt i verden?"


HVA MED GUD?

Finner det virkelig en Gud som bestemmer alt og som følger med på alt vi gjør? Hvis det virkelig finnes en høyere makt, hvorfor skjer det så mye vondt i verden?
Kanskje Gud er sint på oss, hvis han i det hele tatt eksisterer da. Han burde iallefall være det. Hadde jeg vært Gud så hadde jeg vært forbannet. I følge bibelen gav han oss sønnen sin og denne, en gang så vakre, planeten vår. Og vi ødela hele sulamitten, korsfestet Jesus og forurenser Jorda, vi er så utakknemlige. Akkurat nå sitter han sikkert med hodet i hendene og tenker "hvordan i helvete har de klart det så fort? Herre meg for noen utakknemlige små mennesker!"
Eller kanskje han er på ferie i Usbekistan?
Hvis vi fortsetter slik vi gjør, sprenger han oss sikkert snart i lufta, vi hadde fortjent det. Jeg hadde gjort det. Og som om at vi ødelegger Jorda ikke er nok, det er i tillegg nesten ingen som tror på han lengre.

Hvis Gud er så barmhjertig og tilgivende som bibelen skal ha det til, hvorfor retter han ikke opp i alt tullet vi finner på? Er ikke han liksom alles far? Fedre fikser det når barna gjør noe tull. Barna ødelegger, pappa fikser, men neeeida! Gud sitter der, trygt og godt i himmelen, og ser på oss kravle rundt som en gjeng idioter og ødelegger alt rundt oss. Kanskje det er planen hans, at vi skal ødelegge alt slik at han kan prøve på nytt.
Han har vel gitt oss opp og mener vi har ødelagt så mye at vi like så godt kan få gjøre oss ferdige slik at han kan prøve på nytt.

Hvis Gud elsker oss så høyt, hvorfor lot han Hitler drepe alle de menneskene? Hvorfor fikk han leve mens det dør små barn hele tiden? Hvorfor gjorde ikke Gud slik som i tegneseriene og sendte et lyn på ham?
Og hvorfor i all verden fikk Bush være president i 8 år?
Hvorfor får slemme menn slik som Stalin, Hitler, Mao, Moussolini og Jack the Ripper leve lange liv mens noen får ikke fylt 10år en gang, hva er rettferdig og barmhjertig med det?
Kanskje Gud egentlig holdt med Hitler, kanskje det var derfor han overlevde 42 attentat forsøk før han selv tok livet sitt? Kanskje Hitler nå sitter ved Guds høyre hånd og planlegger hva som skal skje neste gang.

Kanskje Gud er den slemme og alle de slemme kommer til himmelen, mens Lucifer er snill og alle de snille kommer til helvete. Kanskje det var derfor Gud forviste ham fra himmelen, Lucifer skjønte at Gud er ond!

Jeg kan sitte her og stille spørsmål til jeg dør, kanskje jeg får svar da, men sannheter er at ingen vet om det er sant, akkurat som at hvis Gud finnes, er Gud mann eller dame?
Hvorfor finnes det folk som sulter, mens noen nesten spiser seg ihjel? Er det rettferdig? Ville en barmhjertig Gud latt det skje?

Kanskje Gud rett og slett ikke finnes, kanskje han aldri har gjort det. Kanskje det bare var noe noen fant på for å ha noe å tro på. Kanskje hele Jesus historien bare er iscenesatt av Josef og Maria, at de hadde problemer, for kom igjen, jomfrufødsel? Seriøst? Hva tar de oss for? Josef var like mye forelder til Jesus som Maria var. Og da er jo ikke Jesus Guds sønn, men Josefs sønn, og alt er bare bløff.

Men jeg tror poenget mitt er, hvorfor skal vi tro på en Gud når han/hun ikke gir oss noe å tro på?

- Skrevet at Maja Synnøve Nysæter Husby 10e.


Jeg fikk overraskende nok 5 på denne og... Tydeligvis ikke veldig høye krav i 10 klasse :P
Hva synes dere? :)

Avbrekk!

Et lite avbrekk med et bilde fra mitt liv! :D <3

Forandring Fryder!

Dette er da en oppgave jeg skrev på ungdomsskolen, som jeg fant igjen idag, det var litt interessant ;)
Jeg fikk en oppgave, jeg skulle skrive om noe jeg er opptatt av, det var en lett oppgave. Jeg valgte å skrive om noe som alle burde være opptatt av siden det angår alle.
Her er den iallefall ;)


President valget i USA er over oss. Den 20 januar 2009 flytter den nye presidenten inn i "det hvite hus" og siden USA er det nærmeste vi har en supermakt så angår det som skjer der hele verden.

Demokratene stilte med to sterke presidentkandidater slik at, uansett, hvis demokratene vant ville det bli historisk.
Den ene var den svarte Barack Husein Obama jr. sønn av Barack Husein Obama sr. fra Kenya og Ann Dunham fra Kansas.
Den andre kandidaten deres var Hillary Diane Rodham Clinton, gift med tidligere president Bill Clinton.

Hillary Clinton sa: "Antakeligvis er min verste egenskap at jeg blir så lidenskapelig med det jeg tror er rett" Er dette en dårlig kvalitet hos en president, vil vi ikke at presidenten skal være lidenskapelig? Men på den andre siden, hva om hun kjemper for feil ting?

Barack Obama vant over Hillary Clinton og fra de "store" partiene stod vi igjen med demokraten Barack Husein Obama jr. og republikaneren John Sidney McCain III.

John McCain sa: "... Jeg lærte å elske retten til å uttrykke seg fritt da jeg ble fra røvet denne friheten for lenge siden."
John McCain satt 5år i krigsfengsel i Hanoi og ble torturert. Kanskje det hadde vært en bra ting hos presidenten. Kanskje hadde han fått en slutt på torturen de sier foregår i Guantanamo. Kanskje han hadde fått en slutt på å arrestere folk uten grunn og holde de i marinebasen. Men på den andre siden så er han republikaner, og de har USA en del dårlig erfaring med.

George Walker Bush kjørte økonomien til USA på trynet og dermed gikk det ut over resten av verden også.
Bush har sagt mange rare ting, som for eksempel: "Fiendene våre er oppfinnsomme og resurssterke, det er vi også. De slutter aldri med å tenke ut nye måter å skade landet vårt på, det gjør ikke vi heller." Det tviler jeg ikke på, han har klart det ganske bra. Blant annet har Bush ødelagt mange av sammarbeidene Bill Clinton strevde med å skape, som det med Russland. Av alle spurte mener 72% at Bush er den verste presidenten de har hatt, og det er ikke bra. Spesielt ikke siden en annen lite populær republikaner bare fikk 66%, Richard Nixon.

Richard Nixon var korrupt, han stod også bak Watergate skandalen.
Watergate skandalen var da han fikk 5 agenter fra FBI og CIA til å bryte seg inn i Watergate, som er hovedkvarteret til demokratene, for å installere avlyttingsutstyr. Han var USAs 37 president, og den første til å gå av inne i en periode.
Nixon sa: "En mann er ikke ferdig når han er beseiret, han er ferdig når han slutter". Og siden Nixon gjorde begge deler var han rimelig ferdig.

Så takket være Bush og Nixon så ble det enda vanskeligere for McCain. Men han stod veldig sterkt, helt til den dagen han valgte Sarah Louise Palin til visepresident. USA mente at hun var for fersk til å ha en så viktig stilling.
Da Palin ble spurt om hennes utenrikserfaring så sa hun at hun kunne se Russland fra vinduet sitt. Sarah Palin er guvenør i Alaska. Det går ikke ann å se Russland fra Alaska. Og siden John McCain er 72år er det mulig han dør, og vil vi da ha en president som ikke vet hvor Russland ligger?

Det jevnet seg litt ut da Obama overrasket alle med å velge Joe Bidden som visepresident istedenfor Hillary Clinton.
Mens McCain strevde med å rette opp ryktet til republikanerene gikk Obama for slagordene "Ja, vi kan" og "Forandring".
Obama sa en gang "Forandring vil ikke komme hvis vi venter på en annen person, en annen gang, vi er de vi har ventet på, vi er forandringen vi søker." Det er sant. Vi trenger forandring, og vi trenger det nå. Vi har ikke tid til å vente på at noen andre skal gjøre det en annen gang.
Hvem er da best egnet til å skape denne forandringen republikaneren som valgte feil visepresident eller den svarte mannen fra Honolulu?

4 november 2008 var det sikkert, Barack Husein Obama jr. ville bli USA sin neste president. Han hadde fått 29 av 50 delstater og vant med god margin.
20 januar 2009 flytter Barack Obama og konen Michelle inn i "Det hvite hus" sammen med de to døtrene og en liten valp.
Forhåpentligvis valgte USA riktig mann til å skape forandringer i verden.

- Skrevet av Maja Synnøve Nysæter Husby 10e.

Vel... Jeg liker å tro at jeg har blitt bedre å skrive siden den tid...
Men men, hva tenker dere? :P

P.S. Hvis dere lurer, så fikk jeg utrolig nok karakteren 5 :P

En stum beskjed.

Et stille skrik,
En stum beskjed,
Et tvunget smil,
Et farlig sted.
Alene i tanker,
Alene i sinn,
Alene på stedet,
kun du slipper inn.
Ingen kan trøste,
Ditt hjerte tungt som sten,
Ingen kan hjelpe,
Du må stå på egne ben.
Tankene snurrer
Spinner ut av kontroll,
Spinner og knuser,
Hjernens eget skjold.
Jeg kjenner jeg glipper,
jeg svimler av sted,
Nå er alt svart,
Det var en dårlig beskjed.

En tåre

Et dikt skrevet om hvordan det føltes da Aleksander var savnet, og etter han ble bekreftet død.



Jeg kjenner en tåre,
den triller ned.
Jeg kjenner en tåre,
lar den trille i fred.
Det kommer flere,
de faller så tett.
De kan ikke stoppes,
de vill bli sett.
Jeg står der alene,
i tanker og sorg,
Fanget av frykten,
en skummel borg.
Jeg tviler og håper,
ønsker og ber,
det kan ei være mulig,
at han ikke er mer.
Han er enda savnet,
det er ingenting nytt.
Men håpet det svinner,
det føles slutt.

Så ble det bekreftet,
en sannhet så tung,
Han var så engasjert,
så lykkelig, så ung.
Livet lå foran,
men nå er det slutt.
Han var bare 16,
en liten gutt.
Elsket av alle,
fantastisk som få,
Den typen godhet,
vi trenger nå.
Jeg kjenner den faller,
en tåre så klar.
En tåre skapt,
av en sannhet så hard
Den triller av gårde,
det begynner på nytt.
Tårene faller,
det er virkelig slutt.

Out of place.

Et lite dikt skrevet i en mattetime, ikke helt ferdig.

The sun is shining,
But the day is grey,
I should be smiling
but, I'm frowning anyway
everyone’s laughing
everyone's glad
I'm faking a smile
but I'm feeling so sad.

I’m not like the rest
I’m out of place
I want out of this mess
I want a life that makes sense
I’m not like the rest
I want out of this place
Can you take me away?
Can you help me escape?

Don't let me win.

Something’s wrong, it just ain’t right
I always give in, I never fight,
No matter when, no matter where
I always give in, it’s like I don’t even care
I pull you close, I push you away,
but deep in my heart, I’m begging you to stay
Just pull me close and let me in,
hold me tight, don’t let me win

I can’t help it, I know it’s strange
I do what I can, I try to change
It will take some time, if I manage to do it
will you let me back in, will you let me prove it
I’m afraid of words, I know will be spoken
And I will sit there again, with my heart badly broken
every single time it ends the same,
me left alone with the familiar pain

I’ve felt the pain, I’ve been hurt before
again and again, I can’t take it anymore
My whole life’s been, up and down,
like a rollercoaster, without the fun
I need a break, a little peace
How do I get it, will you help me please?
I want out of the darkness, and into the light,
I want to stand up, I want to fight.

Mamma og hennes gamle damer.

Dette er en kort og gammel tekst jeg skrev raskt for mamma en gang hun skulle opptre i Vår Frues Kirke.



Mamma og hennes gamle damer (og Filip). Hva kan jeg si om dem? Vell, det er vell mye som kan sies, om både dem og forholde i mellom dem, spørsmålet er vell bare hvor i all verden jeg skal begynne. Okei, jeg begynner med den yngste, søte, blonde, blå øyde Filip, han er i starten av 20 årene og kjempe søt. Burde han virkelig henge med gamle 40årige mamma? Han burde heller henge med noen litt yngre, sånn som meg. Jeg har alltid visst at menn er lette og manipulere, men jeg trodde alltid at en plass går nok grensen. Jeg tok visst feil. Hva er det som får alle til å henge med mamma? Okei, de ”gamle damene” hennes blir vell på sett og vis som støttekontakter da. De sitter oppå henne og tvangsforer henne, for ikke å snakke om at de sørger for at skoene hennes er knyttet. Er dette et sundt forhold? Og bør Filip virkelig ta det som en kompliment at han er en gammel dame? Min teori om disse gamle damene som lystrer mammas minste lille vink, er hjernevasking. Altså, hvem med sine fulle fem lystrer mamma? Til og med jeg har skjønt at det ikke er smart, og hun er moren min, er det ikke et instinkt som skal få en person til å høre etter moren sin som en hjernevasket hund? Det instinktet har åpenbart glemt meg.

Mamma har disse bevegelsene, eller hint om du vil kalle det, det som fremdeles sitter fast hos meg, som for eksempel når hun sier ”er du glad i meg?” Da vil hun ha kaffi. Hvis hun sparker, vil hun ha cola. Slår hun vil hun ha vingummi. Hun slår og sparker riktignok ikke hardt, mer som smådulting, men dere tar poenget. De tre er de av hennes mange kommandoer som fremdeles sitter. Bruker hun disse kommandoene på de gamle damene også? I så fall så synes jeg synd på de, Gudene må vite hva hun får de til å gjøre. I frykt av å høres ut som en små skummel forfølger så skal jeg ikke bruke ordet, observert, men jeg har tilbrakt tid med mamma og de gamle damene. Og jeg må faktisk innrømme, at jeg liker Astrid, hun tok med meg og mamma ut og spiste, hun er en kjempe trivelig dame, og hun virker til og med oppegående! Jeg har jo da også møtt Molla og Solveig, de virker også som snille, oppegående, fornuftige damer, hvorfor er de slavene til mamma? Det må da også sies at mamma ikke akkurat perfekt, hun eier ikke filter og hun kler seg i miniskjørt og hatt. Og hun gjør, sier og har på seg det hun vil. Disse stakkar gamle damene prøver å redde det hun har igjen av verdighet, men nei da, hun er sta. Hva er det som får disse fantastiske damene (og Filip) Til å være så snill og fantastisk mot mamma? Hva er det? Jeg klarer ikke å se det, jeg mener de bør springe så fort de kan i motsattretning mens de har sjansen, kanskje når hun snur seg vekk et sekund, eller når hun leser, eller når hun reiser. Jeg sier bare SPRIIIIING før det er for sent! Redd deg selv!!!!


Men det må da også sies, at mamma er smart, og slu. Hun vet at livet er så utrolig mye bedre når hun har sine gamle damer, og Filip, ved sin side. Selv om det ikke er helt naturlig. Hun har skjønt det, himmel på jord er å være omringet av fantastiske mennesker som stiller opp for deg! Mamma har funnet sine, så det er ikke tvil om at mamma er heldig og smart, tvilen ligger på de som gjør det frivillig.

Hvil i fred min lille trønder

Dette er et "brev" jeg skrev til Aleksander Aas Eriksen, en venn av meg som ble drept på Utøya 22.07.2011



Hvil i fred kjære Aleksander. <3



Jeg er ikke den personen her i verden som kjenner deg best, heller ikke den som står deg nærmest. Det betyr ikke at du ikke betyr mye for meg.
Jeg møtte deg da vi var i Inderøy på ”På flukt”. Da jeg og Malinn ankom togstasjonen var du der, det var umulig å ikke høre deg, du snakket høyt og på trøndersk.
Så kom det noen for å hente meg og Malinn, selv om du hadde ventet der i mer enn en time, så lot du likevel oss dra først da vi sa du kunne få lov.
Kort tid etterpå var også du på skolen der vi skulle være. Du hadde allerede gitt et utrolig førsteintrykk de få minuttene vi var på stasjonen, og du ble bare bedre og bedre!
Du hadde så stor entusiasme og energi at det var umulig å ikke være glad og energisk rundt deg.
Da jeg satt der i begynnelsen, utslitt og kjente ingen, dro du meg med i samtalen og gjorde at jeg ble kjent med de andre, selv om vi alle var utslitte så holdt du energien og gleden oppe, bare ved å være deg selv. Hele helgen var slik, når det var mye stress så klarte du alltid å roe meg og få meg til å tenke på noe annet en de slitsomme søvnløse timene som lå foran oss.
Jeg var sent ute til politisekvensen vi skulle ha i lag for jeg hadde missforstått og gått for langt, du ringte meg og jeg rakk tilbake der vi hadde en fantastisk politisekvens!
Tog turen hjem var underholdende, du var full av energi og snakket i et sett. Du møtte to stk du kjente og du satte deg med de, men plutselig, uten noe som helst varsel kom du bare og satte deg på fangene til meg og Espen. For de to jentene må det ha virket som om du bare satte deg ned på fanget til noen fremmede. Det gjorde du ikke, vi er røde kors ungdom, vi er som en eneste stor familie, og for meg var du som en lillebror, du var den lille trønderen min. Din entusiasme og glede spredde seg som ild i tørt gress.
Inderøy var det beste ”På flukt” spillet jeg har vært på, og det var takket være deg. Det var du og du alene som gjorde at det ble så bra for meg.

Etter det spillet snakket vi en del sammen på facebook, om alt og ingenting. Når jeg hadde en dårlig dag, tok det deg 2 sekunder å få meg i godt humør, hva en det var som gjorde meg sur eller lei meg var glemt. Det var umulig å være i noe annet en godt humør da jeg snakket med deg, du er en slik person jeg skulle ønske jeg var mer lik. Jeg skulle ønske jeg var en så energisk, snill, omtenksom, engasjert, gledesspreder som du var. Jeg ser utrolig opp til deg, og jeg vet at jeg ikke er den eneste. Du har betydd utrolig mye for meg, da kan jeg bare forestille meg hvor ufattelig mye du betydde for de som stod deg virkelig nærme.

Du er her ikke mer, og det gjør vondt å tenke på. Jeg vil aldri mer kunne snakke med deg når jeg er lei meg, jeg vil aldri få de mange klemmene jeg ble lovet. Og du vil aldri få de jeg lovet. Og jeg får heller aldri besøkt deg på hytten slik jeg skulle en annen gang, siden jeg ikke kunne i påsken. Du fortjente virkelig ikke dette, Aleksander. Jeg har ingen tvil om at, hvis du hadde fått lov så hadde du nådd utrolig langt i denne verden. Du var bare en slik person, og jeg beundrer deg utrolig for det.
Du er borte nå, og det gjør veldig vondt for veldig mange mennesker. Jeg vet at det gjør utrolig vondt for meg som knapt kjente deg, jeg kan ikke forestille meg hvor utrolig vondt dine nære må ha det. Ingen vil miste noen som er så fantastiske som deg.
Jeg vil logge på facebook å snakke med deg, å få deg til å få bort denne grusomme følelsen, men denne gangen kan du ikke det. Denne gangen er det på grunn av at du er borte, og jeg skulle ønske jeg kunne endre det, jeg ville heller hatt det trist de andre gangene og ikke denne, at dette ikke skjedde. Men det er ikke slik det fungerer, jeg får ikke lov å velge det bort…
Du vil aldri bli glemt, du ble kun 16, men i dine 16 år, har du gjort utrolig mye, og du har gjort et stort inntrykk på mange mennesker og gjort livene deres mye bedre.
Jeg er beæret over at jeg fikk møte deg og kjenne deg, selv om det var så kort tid, men litt tid sammen med deg er bedre enn ingenting.
Jeg savner deg utrolig mye, og den følelsen vil nok aldri forsvinne helt. Men jeg skal prøve å gå i dine fotspor, å få gjort denne verdenen til en litt bedre plass for flere folk.
Tusen takk for at jeg fikk kjenne deg.

Hvil i fred kjære lille trønderen min, du er høyt elsket, dypt savnet, og du vil aldri bli glemt.

- Maja Synnøve Nysæter Husby.

Da jeg satt her og skrev dette ”brevet” til deg, kom jeg til å tenke på denne sangen. Den passer inn.

” Heaven got another angel the night
you left this world behind
Heaven got a little better the day
that it took you away from me
I'm missing you tonight
I'll see you again sometime
For now, I'll close my eyes
And dream of heaven tonight”

Alene ♥

Vi var så mange,
nå er vi få,
var det noe jeg gjorde,
er det noe jeg må?
Alle er såret,
såret er sant
Var det det beste?
Var det noen som vant
Mor har et ønske,
At jeg skal gi en beskjed
Skal jeg gi henne ønsket
Skal jeg la det skje?
Verden er stille,
Verden har fred.
Mens jeg har det ille
jeg har en beskjed.
Jeg hører en klokke,
når alt er så fredelig.
Jeg hører en klokke,
er livet så redelig?
Nå er jeg fremme,
nå er jeg klar.
Jeg kan ikke glemme,
Jeg har et svar.
Jeg må gjøre det beste,
det beste for alle.
Det som er best,
er å la det falle.
En liten løgn,
Er det som skal til.
En liten løgn,
Det er det vi vil.
Jeg kom tilbake,
serverte den glatt.
Hun smilte og nikket,
men virket fortapt.
Men nå er det gjort,
Vi kan leve i fred.
Selv om ting virker sort,
så kan vi leve med det.

Never give up ♥

Why can’t life be easy, it is always so hard,
I wanna fight back, but whit other cards,
I want a friend, just someone to hold
when everyone leaves, and it’s turning cold,
A friendly face, a little smile
Something that makes it worth the while.
I wanna scream, I wanna shout,
But most of all, I just wanna make it out.

I wanna get out of here, and start again,
with nothing to lose, and all things to gain.
I wanna talk, but there is no sound
I want it to stop, but it’s spinning round.
Nobody listens nobody cares
Sometimes I wonder why I’m still here.
But then in the darkness I see the light,
He is clearly there, an angel in sight
He tells me continue, never stop,
to never give in and never give up.

Welcome ;) ♥

So, I've seen you've stumbled upon my blog, that is awesome ;)
This is a blog where I will mostly be writing down stuff, storys, poems, songs etc.
So it would make me extremely happy if you could tell me what you think, I would love to improve, so just tell me.
Thanks ;) ♥

Until next time, DFTBA ;) ♥