En tåre

Et dikt skrevet om hvordan det føltes da Aleksander var savnet, og etter han ble bekreftet død.



Jeg kjenner en tåre,
den triller ned.
Jeg kjenner en tåre,
lar den trille i fred.
Det kommer flere,
de faller så tett.
De kan ikke stoppes,
de vill bli sett.
Jeg står der alene,
i tanker og sorg,
Fanget av frykten,
en skummel borg.
Jeg tviler og håper,
ønsker og ber,
det kan ei være mulig,
at han ikke er mer.
Han er enda savnet,
det er ingenting nytt.
Men håpet det svinner,
det føles slutt.

Så ble det bekreftet,
en sannhet så tung,
Han var så engasjert,
så lykkelig, så ung.
Livet lå foran,
men nå er det slutt.
Han var bare 16,
en liten gutt.
Elsket av alle,
fantastisk som få,
Den typen godhet,
vi trenger nå.
Jeg kjenner den faller,
en tåre så klar.
En tåre skapt,
av en sannhet så hard
Den triller av gårde,
det begynner på nytt.
Tårene faller,
det er virkelig slutt.